Til stormende applaus gikk Ågot Gjems (25) av scenen. Fullstendig utladet. Etter uker med forberedelser hadde Ibsens «En folkefiende» hatt sin urpremiere på landets fremste scene. Ågot tolket rollen som Petra. Men ikke alle i familien var like glad for karrierevalget.
Av Lars Ovlien
– Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden , det er han som står mest alene, sier doktor Stockman.
– Å du Thomas, sier fruen mens hun smiler og ryster på hodet.
– Far, sier Petra mens hun trøstende griper hendene hans.
Teppet faller og publikum reiser seg. Ensemblet får stormende applaus. Så er det slutt. Henrik Ibsens «En folkefiende» har hatt sin urpremiere på Christiania Theater. På scenen: Arnoldus Reimers som doktor Stockman, Lucie Wolf som hans hustru og Ågot Gjems som deres datter Petra.
Året er 1883 og ute er det bitende januarkaldt. Det er den trettende, men for skuespillerne har det ikke vært noen ulykkesdag. Nå diskuterer de seg i mellom. Hva kommer avisene til å si dagen etter. De var jo på plass, alle de viktige. Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet og Christiania Intelligentssedler. Salen var langt fra full, men de som kom hadde vært overstrømmende. Riktignok hadde ikke alle replikkene sittet som de skulle, alle hadde slitt med det, men alt i alt var de fornøyd.
Kunstnerisk utdannelse
Vi tar ett skritt tilbake. Ågot Gjems Selmer vokste opp på Kongsvinger. Da hun var tolv flyttet familien til Kristiania. Faren var kjøpmann Sven Jørgen Gjems. Familien var og er fortsatt fremtredende i byen. Moren Johanne var født Rolfsen. Etter hvert ble det åtte søsken på Ågot, og hun var ikke bare glad for å være eldst.
– I det hele tatt er det å være den eldste av en hel flok en tarvelig fornøyelse. Da skal man være eksempel på alle mulige og umulige dyder, man skal dilte med de små i helene sine bestandig, så jeg syntes alltid, at førstefødselsretten var en meget tarvelig rett, skrev hun senere.
Ågot tilbrakte mye tid på Kongsvinger hos onkelen og tanten på storgården Nesteby, selv etter at familien flyttet. I Kristiania fikk hun en god utdannelse, til tross for familiens skrantende økonomi. Kunstnerisk utdannelse hos Hedvig Winter-Hjelm og Hartvig Lassen, samt sangundervisning hos Henrik Meyer og Natalia Didriks.
Ville bli skuespiller
Bare 19 år gammel, i 1876, bestemte Ågot Gjems Selmer seg for å bli skuespiller. Det var ikke en passende karriere for en ung kvinne, og flere i familien mente det var en «sørgelig livsvei».
Debuten kom som Jenny i «Den hjemkomne Nabo» av N.T. Brun på Christiania Theater. Dagens Nationalteater ble ikke åpnet før i 1899, og Christiania Theater var hovedstadens viktigste scene. Det ble åpnet i 1837, og hadde i starten bare danske skuespillere. I andre halvdel av 1800-tallet snudde dette, blant annet under press fra Bjørnstjerne Bjørnson, som var teatersjef selv en kort periode. Blant de fremste skuespillerne var Lucie Wolf, som spilte Petras mor i «En folkefiende».
Christiania Theater ble skadet i en brann i 1877, og ble etter hvert revet. I dag står museet for Samtidskunst på samme sted, i Kvadraturen i Oslo.
Blandede kritikker
Ågot må ha vært svært spendt mandag morgen, da hun etter to forestillinger endelig kunne lese kritikkene i avisen. Aftenposten kalte stykket «en glimrende suksess» og skrev varmt om Ågot: «Petras Rolle er noget mere karakteriseret; hun er et Exemplar af de moderne «selvstændige» unge Piger; Rollen ligger særdeles godt for Frk. Gjems, der forstaar at betone det eiendommeligt Individuelle i samme uden at Figuren bliver utækkelig.»
Dagbladet er derimot ikke like positive til frøken Gjems: «Derimod svæver Frk. Gjems, som ellers har sin Styrke i den korrekte Opfatning, vistnok i en Vildfarelse, naar hun gjør Petra til en saa utækkelig Foreteelse. Ibsen har ikke tegnet en emanciperet Kvinde, efter spidsborgerlig Opfatning; Petra er en selvstændig Kvinde, med den Sikkerhed i Optræden, som den mandlige Sultanmæssighed har noget vanskelig ved at opfatte som kvindelig.»
Som i dag, litt av hvert. Christiania Intelligentssedler var svært positive til stykket, og mener at » Frk. Gjems var en djærv og kraftig Petra».
Ågot ble beskrevet som meget anvendelig i moderne skuespill og hadde roller i «Samfundets Støtter», «Den kjedelige Verden» og «Fyrst Panin». Etter sju år, samme år hun spilte Petra, trakk hun seg tilbake og giftet seg med Alfred Selmer.
Ibsen i fremmarsj
De nordiske teatrene hadde stått i kø for å oppføre «En folkefiende». Ideen til stykke fikk Ibsen i Roma et par år før, og det ble gitt ut i november 1882. Han fikk en bladet mottakelse i pressen.
Individets kamp mot samfunnet står sentralt. Stykket handler om badelege Tomas Stockmann, familiemann i en liten norsk kystby. Han oppdager at kurbadet som kan redde byens økonomi er forurenset. Badet må stenges, og etter hver vender alle seg mot Stockmann. Han tar opp kampen.
Som Ibsen var Ågot Gjems Selmer en eksepsjonell person for sin tid. Hun var nok en bevist ung kvinne. Sammen med ektemannen flyttet hun til Balsfjord i Troms, og ble der i nitten år. Hun født åtte barn, hvorav fem vokste opp.
Ny kunstnerisk karriere
I 1902 flyttet Ågot og familien til Ås, og hun begynte i en alder av 45 år på sin karriere som forfatter. Frem til 1915 ga hun ut ti bøker. Det var alt fra skuespill og barnebøker til essays og foredrag. Hun var hele livet opptatt av kvinnens stilling.
For oss i Kongsvinger er nok den viktigste boken hennes «Da mor var liden». Det er historier fra oppveksten i Kongsvinger. Bestefaren bygget den gule bygården som ligger i Jonas Lies gate/Kirkestredet, og hun var venninne med Nanna Werenskiold, søsteren til Erik. Boken inneholder et vell av informasjon om Kongsvingers gullalder på 1860-tallet.
Ågot Gjems Selmer døde i 1926, 69 år gammel. Hun utrettet mye i løpet av livet, og i 1883 fikk hun sine 15 minutter i rampelyset.
Kilder:
Ingun Åstebøl «Ågot Gjems Selmer», Solør-Odal #4-1991
www.ibsen.net
www.nb.no