Fotografi og humor

Humor og latter er ikke vanlig på gamle fotografier. I Baanrudgården bodde en fotograf som både lekte seg med motiver og som kunne smile foran kamera. Alfhild Baanrud het hun og er en av fire fotograferende kvinner i gamle Kongsvinger.

Av Anita Krok

Ingen menn levde av fotografering i byen på denne tida. Venninnen og fotografen Elida Pedersen bodde i Løkkegata, bare et lite steinkast unna Baanrudgården. Her hadde Alfhild atelier i leiligheten med glassveranda. De to opptrer på flere motiver sammen – for eksempel utkledd som menn – eller sammen med en venninnegjeng gjemt inne i en avishaug. Alfhild har sannsynligvis tatt dem med selvutløser.

Alfhild Baanrud var født i 1879. Hennes grandnevø Truls Herud forteller at hun fikk rakitt, eller engelsk syke, som åtteåring. Mangelsykdommen skyldtes for lite D-vitamin i kosten eller at man ikke har fått nok sol på kroppen. Alfhilds bein og armer sluttet å vokse, hun ble kortvokst. Alfhild etterlot seg både atelierbilder og noen naturmotiver. Om hun slepte rundt på det tunge kamerautstyret selv eller fikk andre til å bære det for seg, vet vi ikke.

Flere av Alfhild Baanruds bilder dukket for få år siden opp i California. Marianne Clancy, en ivrig fotosamler fra Arizona, kjøpte dem på et loppemarked og la dem senere til salgs på nettstedet eBay. Lars Espen Baanerud fra Kongsvinger gjrode noe så ordinært som å google etternavnet sitt. Han har nesten har samme etternavn, men er ikke i slekt med Alfhild. – Søket returnerte med noe så merkelig som «deformed dwarf», fortalte han i intervju med Glåmdalen.

Ifølge Lars Espen Baanerud trodde Clancy, som fant bildene på loppemarkedet, at Alfhild verken hadde armer eller bein, fordi disse er skjult på noen av bildene. Her ser man at Alfhild stemplet fotografiene med og uten -e i Baanrud. – Mye tyder på at fotografiene fulgte Alfhilds barndomsvenninne Elida Pedersen som emigrerte til USA, sier Lars Espen.

Lisbeth A. Chumak ved Kvinnemuseet forteller at Elida var datter av bakemester Guldbrand Pedersen. Elida Pedersen emigrerte til USA i 1905 med skipet Angelo. Da var hun 24 år gammel. I postkortene sitter hun i solskinnet «over there» med fire barn og hilser hjem til sin gode venninne og sine foreldre. Kanskje det gikk med henne som andre kvinnelige fotografer som emigrerte. Etter at de var gift, tok de ikke et eneste bilde.

Vi kan undre oss hva det er med Kongsvinger og fotograferende kvinner. De var mange. En venninnegjeng – deriblant Alfhild og Elida, besøkte som tenåringer fotografen Augusta Chytraeus. Chytraeus tilhørte en gammel svensk slekt av akademikere. Augusta var født i 1853 og var én av Sveriges første kvinnelige yrkesfotografer. Chytraeus hadde eget fotoatelier etter tur i Ronneby, Arvika, Kongsvinger, Åmål og Göteborg. Her ble jentene fra Kongsvinger fotografert i en nasjonalromantisk setting med skigard, river og høy.

Alfhild Baanrud overtok praksisen etter Olga Christoffersen, en annen fotopioner som drev atelier med sin søster Betzy nede i Elvegaten. Overtok også Alfhild noe av fotoutstyret da Chytraeus flyttet til Göteborg i 1893? Muligens, begge brukte den samme idylliske atelierbakgrunnen med noen års mellomrom. Alfhilds far Ole Baanrud var tømmermerker og gårdbruker. En mann med solid økonomi, han eide også Baanrudgården i Øvrebyen. En holden far gjorde det, ifølge Lisbeth A. Chumak, mulig å utruste Alfhild med fotoutstyr. Hun var en både smart og interessant kvinne mente rektor Vigerland – dette ifølge grandnevøen Truls Herud.

Allerede på 1800-tallet ble fotografi betraktet som et kvinneyrke. Alfhild lot ikke sine fysiske begrensningene være til hinder for å utøve en yrkeskarriere. Hun etterlater seg ikke noen fotosamling. Men ifølge Lisbeth på Kvinnemuseet fortsetter bildene hennes å dukke opp på de utroligste steder – også i California. Alfhild Baanrud er én av flere sterke personligheter som er med når Kvinnemuseet åpner sin sommerutstilling «Driftige damer» 29. mai 2010.

Comments are closed.