Forfatter, skuespiller og foredragsholder. Ågot Gjems Selmer var en aktiv kvinne og levde et rikt liv. Som Aagot Vangen, Dagny Juel og Thomasine Lie står hun i skyggen av sine mannlige kollegaer fra samtiden. Hun ga ut hele ti bøker, hvorav «Da mor var liden» har vært en svært viktig kilde for lokalhistorikere på Kongsvinger. For det var her det begynte.
Av Lars Ovlien
Liegården i Jonas Liesgate har huset mange store personligheter opp gjennom årene. Gården ble bygd av Sven Jørgen Gjems, bestefaren til Ågot Gjems Selmer (1857-1926). Hun har beskrevet den som «en stor gul mysost, som var lagt overende midt i bakken». Ågot var eldst av ni søsken og vokste opp på Kongsvinger under en kulturell gullalder. Hun ble en kjent og populær forfatter, som mottok gode anmeldelser fra de store riksavisene. Det var ingen selvfølge for en kvinnelig forfatter på den tiden. I «Da mor var liden», som kom ut i 1902, beskriver Ågot levende festningen og personene som bor der. Boken er et vell av informasjon for lokalhistorikere, med beskrivelser av undervisningen hos skolefrøkenen Jomfru Bakke, brannen i Hagerupgården der Ole Bull spilte, livet på Nesteby gård der onkelen regjerte og det lokale selskapslivet.
Under oppveksten besøkte Ågot ofte festningen. Bestevenninnen var Nanna Werenskiold, søsteren til den to år eldre Erik Werenskiold. «Fæstningen, som lå majestetisk øverst oppe paa toppen, med en vidunderlig udsigt utover landet», forteller hun. Området var fullt av prektige, deilige og skyggefulle lønnetrær. Sammen med Nanna utforsket hun kommandantens hage, med heggetrær, nøtter, epler, rips, stikkelsbær, solbær og bringebær – og barna fikk forsyne seg fritt. Oppe på selve festningen lekte de mellom husene, gjerne sammen med Erik og hans brødre Andreas, Fredrik, Julius og Nilsemand. Hun forteller at «Fæstningsgutterne, som de blev kaldt, havde denne kjærlighed til alt liv i naturen, som de ogsaa fyldte hjemmet med og derfor satte et eiendommelig præg paa».
Da Ågot var tolv flyttet familien Gjems til Kristiania. Her tok hun utdannelse, og i 1876 bestemte hun seg for å bli skuespiller. Ikke alle i familien likte valget hennes, men pressen satte i det minste pris på henne. I 1883 spilte hun Petra i uroppføringen av Henrik Ibsens «En Folkefiende» på Kristiania Teater. Aftenposten likte rollen og skriver «Rollen ligger særdeles godt for Frk. Gjems, der forstaar at betone det eiendommeligt Individuelle i samme uden at Figuren bliver utækkelig». Morgenbladet liker det ikke, og mener «Derimod svæver Frk. Gjems, som ellers har sin Styrke i den korrekte Opfatning, vistnok i en Vildfarelse, naar hun gjør Petra til en saa utækkelig Foreteelse.», mens Christiania Intelligentssedler skriver «Frk. Gjems var en djærv og kraftig Petra». En blandet mottakelse, med andre ord.
Samme år giftet Ågot seg med Alfred Selmer, men beholdt pikenavnet som mellomnavn. Det var ikke så vanlig på denne tiden, og understreker at både Agot og familien på mange måter var fremsynte. Paret flyttet til Balsfjord i Troms, der Alfred var distriktslege. De fikk åtte barn, hvorav fem vokste opp. Etter nitten år flyttet de til Ås, og samme år kom «Da mor var liden» ut. Ågot hadde begynt å skrive et par år tidligere, og skrev til sammen ti bøker frem til 1915. Bøkene ble oversatt til svensk, finsk, russisk, polsk, tysk, ungarsk, hollandsk og fransk. Hun var også en aktiv og anerkjent foredragsholder, og skrev ironisk nok om temaet «Hva kan vi gjøre for at Utrydde Krig? Et Opdragelsesspørsmål» i Glåmstua oppunder Kongsvinger festning. Foredraget ble holdt første gang i Nobelinstituttet i Kristiania våren 1917.
Gjennom hele livet var Ågot Gjems-Selmer samfunnsbevisst. Etter at mannen Alfred og sønnen Alfred J. Begge døde i 1919 trakk hun seg tilbake til eiendommen Soleglad på Ås i Akershus. Her døde hun i 1926, nær 69 år gammel. Hun er ikke blant de største forfatterne i landet, men en viktig kvinnelig intellektuell fra tiden rundt århundreskiftet og en kilde til mye informasjon om livet i Øvrebyen og på festningen i byens gullalder rundt 1860.