Festningsbyen Kongsvinger

Hannibalfeiden i 1644 førte til at de første provisoriske forskansningene ble anlagt ved det viktige ferjeleiet over Glomma, på Tråstad i Vinger. Tråstad skanse ble ferdigstilt under Krabbes krig i 1657-58.

Vinger skanse (også kalt Gyldenborg) ble anlagt på Tråstadberget i 1673-74 og er forløperen til dagens festning. I 1682 ble Vinger skanse utvidet til en fullverdig festning. Navnet «Königs Winger» ble betegnelsen på kongens grunn og festning. Høyt hevet over det gamle sundstedet, med Glomma som vollgrav, utgjorde festningen en sperre som aldri ble inntatt. Den forhindret effektivt svenske fremrykninger mot Christiania fra Värmland.

Svenske styrker rykket frem mot festningen seks ganger i perioden 1645-1814. To ganger – i 1676 og 1808 – kom de helt frem til Glomma og ble beskutt av festningens kanoner. Det var fem norske angrep inn i Sverige fra Kongsvinger mellom 1644 og 1719. Kongsvinger festning hadde rikspolitisk betydning i 1808-09, 1814 og 1905. Fire flagg har vaiet på festningen. Dansk frem til 1814, svensk-norsk unionsflagg i 1814-1905, tysk flagg med hakekors under krigen 1940-1945 og norsk flagg fra unionsoppløsningen, med unntak av krigsårene.

Et tyvetalls artillerister tilhørende det Kongsvingerske artillerikompani var de første som slo seg ned og bygde hus i den solfylte skråningen nedenfor festningen. Gatene ble trukket opp etter gammelt Oldenburgs mønster, med rette langgater og tverrgater. Langgatene fulgte kanonbatteriene for enkelt å kunne beskyte fremrykkende soldater. Dagens gateløp er de samme som på slutten av 1600-tallet.

I løpet av få år vokste det frem et lite samfunn under festningens beskyttelse. Kongsvinger Leir – eller bare Leiren – ble det nye midtpunktet i bygda. På 1700-tallet vokste Kongsvinger Leir og fikk både landhandlere og skjenkesteder, i tillegg til alle håndverkerne og militære som bodde og virket her. Etter unionen med Sverige i 1814 gikk den gamle garnisonsleiren inn i en dramatisk nedgangstid. Men gradvis vokste det frem et handelssenter som la grunnlaget for kjøpstaden Kongsvinger – opprettet 15 april 1854. I gatene i denne gamle bydelen lekte maleren Erik Werenskiold og forsvarsminister Georg Stang, og her vandret forfatteren Jonas Lie og dikteren Rolf Jacobsen. Forfatteren Agot Gjems Selmer, pianist Erika Nissen og forfatteren Dagny Juel vokste også opp under festningsmurene.

Kongebesøk
Ingen annen norsk by med unntak av Oslo har hatt så mange kongebesøk som Kongsvinger. Av femten konger har tretten besøkt festningen og byen. Fem danske konger, fem svenske unionskonger og tre norske konger. Kongsvinger var i unionstiden et naturlig stoppested for kongefamilien på vei mellom Stockholm og Christiania.

Tidslinje for Kongsvinger

1682 Den første kommandanten tar kommandoen på Kongsvinger Festning
1699 Vinger Kirke på Tråstadberget blir innviet
1792 Hedmarks første sykehus blir åpnet i Georg Stangs gate
1798 Kongsvinger-marken for første gang
1803 Byens første skole etableres i Vollgata
1836 Hedmarks første apotek åpnes i Leiren
1846 Første utgaven av fylkets første avis Hedemarkens Amtstidene utgis
1854 Den 15. april får bebyggelsen under festningen status som kjøpstad
1862 Kong Carl XIV Gustav åpnet landets andre jernbanelinje mellom Kongsvinger og Kløfta. Den 4. november 1865 ble linjen utvidet til riksgrensen og knyttet sammen unionens to hovedsteder
1887 Kongsvinger får telefonforbindelse
1892 Vannverket etableres
1901 Byens første elektriske belysning blir installert i skolens sløydsal
1924 Fem gårder i Øvrebyen fredes av Riksantikvaren
1940 Byen inntas av tyske styrker. Kamper ved Gullbekkåsen og Rustad
1964 Kongsvinger, Vinger og Brandval slås sammen til storkommunen Kongsvinger
1966 Arbeidet med å bevare Øvrebyen innledes etter initiativ fra rittmester Harald Aamodt
1969 Selskapet for industrivekst (SIVA) blir etablert i Kongsvinger
1997 Kvinnemuseet på Rolighed får status som nasjonalt museum

Kongsvinger Festning
Kongsvinger festning ble innviet i 1682, og fikk etter hvert navnet Königs Winger. Under festningen vokste Kongsvinger Leir frem.

Ingen annen norsk by, med unntak av Oslo, har hatt så mange kongebesøk som Kongsvinger.
Hedmarks første sykehus
Hedmarks første sykehus ble åpnet i 1792, i dagens Georg Stangs gate (tidligere Vestre gate).