Kart over Øvrebyen

1. Aamodtgården (1801)
Bygget av proviant- og magasinforvalter Ole Roald Rynning i 1801. Tomten har vært bebygd siden slutten av 1600-tallet. Oberstløytnant Ræder døde her under krigen i 1808. Han ledet troppene som beseiret svenskene ved Trangen samme år. Badehotell fra 1893 til 1901. Overrettssakfører Harald Aamodt testamenterte gården til byens befolkning i 1968. Eies av Kongsvingermuseene, og ble åpnet i 1985. Fredet i 1924.

2. Telthuset (1729)
Militær depotbygning. Telthuset stod frem til 1864 ved Vinger kirke. Ble i 1864 solgt til Conrad Rynning, byens mest velstående mann, og flyttet hit til hans hage. Til høyre for telthuset er en av festningens tidligere dekkede brønner bygget i 1811.

3. Brannbrønnen
En av tre offentlige brønner i gamle Kongsvinger. Brønnen var samlingspunkt for kvinnene. Her hentet de vann og vasket sitt tøy. For barna var stundene ved brønnen ubetalelige. Mens skravla gikk, satt barna musestille og hørte på, og fikk god innføring i de voksnes verden. Brønnen ble restaurert i 1997.

4. Rolstadgården (1709)
En av Kongsvingers eldste bevarte bygninger. Et av Leirens første serveringssteder ble drevet her under den store nordiske krig 1709-20. Gata benevnes på folkemunne ”Kaffegata”, et navn som har overlevd fra Leirens første tid. Arkitekt Lars Sjøberg fikk i 1988 en pris av fortidsminneforeningen for restaureringen av huset.

5. Hedmarks første sykehus (bygget før 1720)
Forløperen til sykehuset på Sanderud. Garnisonskirurg Rasmus Hess fikk i oppdrag å opprette et sykehus for pasienter hjemmehørende i
distriktet da sykehuset for de Raadesyke (syfilis) i Christiania brant i 1792.

6. Digerudgården (1773–1793)
Vertshus, handelshus og privatbolig, blant andre for polfarer og forsker Monica Kristensen Solås. Høker Thor Olsen Digerud overtok gården fra Nils Nygaard i 1820 og drev handel her. Fredet i 1924.

7. Herdahlsgården (1773)
Kjøpmannsgård i over 150 år. Den gamle tømmerbygningen mot Storgata er oppført 1773-1793. Murbygningen på hjørnet ble bygget av landhandler A. Johansen i 1853. Gården ble overtatt av familien Herdahl i 1910. De drev kolonialforretning her frem til begynnelsen av 1980-tallet.

8. Hultgrengården (bygget før 1720)
Et av byens eldste hus. Oppført på begynnelsen av 1700-tallet. I 1717 drev kremmer Arne Overud vertshus (marketenteri) her. Kona Anne var sannsynligvis landets første kvinnelige marketenterske. Bygningen ble senere både handelsgård, garveri og skysstasjon.

9. Grønnerudgården (1787–1788)
Garnisonens lasarett og bolig for offiserer i elitestyrken Det Norske Jægerkorps, blant andre krigshelten fra 1814, oberstløytnant Krebs. Har vært bondegård med tradisjonsrik garver-virksomhet. I familien Grønneruds eie siden 1856. Fredet i 1924.

10. Rolighed (1857)
Denne praktfulle sveitserstil-villaen ble bygget for trelasthandler og jurist Sigvard Rynning av distriktets store byggmester Johan Heinrich
Günther Schüssler. Overtatt av distriktslæge Hans Lemmich Juell i 1875. Forfatteren Dagny Juels barndomshjem. Forlegning for tyske soldater 1940-45. H.M. Dronningen åpnet landets første kvinnemuseum her i 1995. Museet fikk status som nasjonalt museum i 1997.

11. Christiansengården (1770–1790)
Privilegert velstående landhandlergård fra 1753 til 1859. Hele gårdstunet er fortsatt intakt. Kongsvingers første bystyremøte satt her 5. mai 1855. I 1865 bolig for Maren Cathrine Dahl, den første kvinnen i Norge med juridisk embetseksamen. Kongelig overnattingssted på 1800-tallet. Fredet i 1924.

12. Herdalshjørnet
Hjertet i Øvrebyen og sentrum i gamle Kongsvinger. I landhandler Balchens hage spaserte de konglige gjestene på sine mange besøk i byen. Gerhardt Munthe gjorde hjørnet berømt med sitt maleri fra 1894. Den øverste skålen på fontenen er siste rest av en stor fontene Odals Værk ga Kongsvinger badepark i 1902.

13. Baanrudgården (1801)
En av Øvrebyens staseligste gårder. Tegnet i empirestil av ingeniøroffiser Ramm. Bygget av den velstående svenske landhandleren Jonas Henrik Albrechtson. Familien bodde i gården og drev handelsvirksomhet i tre generasjoner. Konglig overnattingssted på 1800 tallet. Eies i dag av Kongsvingermuseene.

14. Dahlmannsgården/Svendborg (1773–1793)
Barndomshjemmet til forfatteren Jonas Lies hustru Thomasine og hennes søster pianistinnen Erika Nissen (født Lie). Opprinnelig var gården offisersbolig for blant andre oberstløytnant Friderich W. B. Stabell, Eidsvollsmann i 1814. Har vært militærlasarett, gjestgiveri, skysstasjon og pensjonat. Fredet i 1924.

15. Badeparken
Dronning Sophies mange sommeropphold på Skinnarbøl og tuberkulose-sanatoriet på Gjøsegården bidro til Kongsvingers renommé som
helseby. I 1893 ble et badehus med alle fasiliteter bygget her. I parken foran badet stod en stor fontene gitt i gave fra Odals værk. Badet ble revet på 1930-tallet.

16. Jonas Lie-gården (1856)
Oppført av kjøpmann Gjems. Bolig for forfatteren Jonas Lie og hans hustru Thomasine, som bodde i byen 1859-1868. Aasmund Olavsson Vinje, Ole Bull og Bjørnstjerne Bjørnson har vært på besøk her. Barndomshjem for forfatteren Aagot Gjems Selmer. Forfatteren Dagny Juel bodde her sine første leveår.

17. Vinger Kirke (1699)
Nye Vinger kirke ble innviet 6. januar 1699 og fikk navnet ”Vor Frelseris Kircke”. Den gamle kirken på Hov var blitt for liten og lå for langt unna festningen. Kirken var først garnisonskirke for de militære på festningen. Kongsvinger-marken ble arrangert på plassen foran kirken 1798-1927. Kirketorget var tidligere oppstillingsplass og ekserserplass for de militære. Her stod kornmagasinet og telthuset (militær depotbygning).

18. Nyhusgården (1773)
Hedmark amts første apotek ble åpnet her i 1836, av apoteker Rostrup. Han drev også landhandleri og brennevins-handel. I 1966 vedtok kommunen å rive gården, men møtte sterk motstand fra rittmester Harald Aamodt. Gården ble fullstendig rehabilitert i 1973, som den første av en lang rekke i Øvrebyen.

19. Festningen