Kulturbyen og Festningen

Kongsvinger Festning har vært viktig for kulturlivet i Kongsvinger i over 300 år. Hit kom velutdannede offiserer fra både Tyskland og Danmark, og senere Sverige. På 1800-tallet opplevde byen et kunstnerisk oppsving. Kommandantene Anker og Werenskiold skulle stå sentralt i denne oppblomstringen på flere måter.

Etter selvstendighetskampen i 1814 kom nedgangstidende til Kongsvinger. De militære forlot byen, og økonomien gikk i stå. Dette varte frem til slutten av 1830-tallet. Da skjedde en mirakuløs forvandling, som skulle bidra til en kulturell oppblomstring byen aldri har sett maken til. I 1842 frontet postmester Ole Tommelstad for første gang en søknad om bystatus for Kongsvinger. Festningskommandant Oberst Sissener støttet søknaden, men i hovedstaden var de skeptiske. Tommelstad ga seg ikke på første forsøk, og i 1852 søkte han igjen. Endelig, i 1854, ble kjøpstaden Kongsvinger godkjent av Oscar I. En særdeles hektisk periode følger. Fylkets første avis - Hedemarkens Amtstidende - ble grunnlagt her i 1846. Den nye byen tiltrakk seg dessuten folk fra hele landet. Kirken ble rustet opp og veiene bygget ut. I 1862 kom jernbanen hit, den andre linjen i Norge og den første i regi av de nyopprettede statsbanene (som senere ble til NSB). Sentralt beliggende Kongsvinger lå langs reiseruten mellom unionens to hovedsteder, og fra 1855 til 1865 doblet innbyggertallet seg.

I denne perioden blir Thomasine Lie, Erika Nissen, Erik Werenskiold og Ågot Gjems Selmer født. De opplever oppgangstidene som barn og ungdom. Sakfører Jonas Lie flytter til byen og gifter seg med sin kusine Thomasine. Han inviterer gamle venner som Bjørnstjerne Bjørnson til byen. De nyrike kjøpmennene inviterer Ole Bull til byen. A.O. Vinje kommer hit, blant annet fordi broren Olaf som har fått jobb i Charlottenberg. Byen får en sosietet, med storbønder, rike handelsmenn og kultureliten som sentrum. Festningens kommandant Frederik Daniel Werenskiold er en naturlig del av denne, og sørger for at sønnen Erik møter mange spennende mennesker som gir ham impulser. Dagny Juel fører Kristiania-bohemene til Kongsvinger i samme periode.

Ingen trær vokser inn i himmelen. I 1865 dør Jørgen Omstedt, en av distriktets største skogeiere. "Alle" har kausjonert for hverandre, og når John Collett Bredesen på Odals Værk går konkurs river han mange med seg, blant annet Jonas Lie. Forfatteren flytter fra byen, men bestemmer seg samtidig for å leve av diktningen. Samme konkurs fører til at Olaf Vinje kjøper Kabberud på Granli, og binder broren Aasmund Olavsson nærmere til distriktet. Og fortsatt står festningen som et stabilt anker i en ellers turbulent tid.

Vi gjør et hopp frem til 1960-tallet. Krigen er over og byen står foran en ny vekstperiode. Kommunene Kongsvinger, Vinger og Brandval slås sammen. Ordfører Norvald Strand er pådriver for boligbygging og industri. På ny flytter folk til Kongsvinger, med på lasset er nye kunstnere. Øvrebyen har forfalt dramatisk. På begynnelsen av 1970-tallet er det langt fra kult å bo der. Så begynner oppussingen. Byen under festningen blir akademikernes favoritt. I dag har Kongsvinger Festning igjen en sentral plass i byens kulturliv. Ikke lenger som en militær bastion, men som et viktig landemerke med museum og hyppige arrangementer.