|
Andre Kunstnere
Aasmund Olavsson Vinje kom fra Vinje
i Telemark. Han ble en av landets store diktere på landsmålet
Ivar Aasen hadde grunnlagt. Tilknytningen til Kongsvinger
var sterk. Vennen Daniel Schiøtz bodde her, og halvbroren
Olaf Vinje kjøpte gården Kabberud i 1866. Da
kona døde i barselseng var det hit han trakk med sønnen
Olav. "Det er eit av dei fagraste utsyn i landet å
standa på Kongsvinger Festning og sjå ned i dalen
med gardar på både sidor ut, og opp draga seg
fram i mjuke slengingar alt frå ei god mil opp i Brandval
og ned framom Kongsvinger i stridare straumar inn under den
gilde bru som er bygd der i dei seinare år, og so ned
igjenom Vinger mot søre Odalen.", skrev dikteren
og forfatteren Aasmund Olavsson Vinjes (1818-1870) i boka
"Ferdaminni fraa Sumaren 1860". August året
før hadde Vinje reist fra Kristiania for å se
kroningen av kong Carl XV i Trondheim. Ferden gikk blant annet
gjennom Odalen til Kongsvinger og videre gjennom Eidskog til
Charlottenberg, før han reiste tilbake over Solør
på vei nordover. Før han dro ble han bedt på
fest. Vinje var kjent for å være et festmenneske,
og 10. juli 1860 traff han blant annet nå doktor Daniel
Schiøtz, advokatfullmektig Jonas Lie og kommandant
Fredrik Daniel Werenskiold, faren til Erik Werenskiold. Erik
var da fem år gammel.
Sommeren 1894 tilbrakte maleren Gerhard
Munthe tre måneder i Kongsvinger. Resultatet ble
rundt 15 bilder med motiver fra blant annet festningen og
Øvrebyen. Munthe hadde møtt Erik Werenskiold
i München og hadde fått anbefalt byen fra både
ham og Sigbjørn Obstfelder. Selv om Munthe ikke trivdes
nevneverdig, har vi fått flere flotte tidsbilder fra
oppholdet hans.
Hans Gude (1825-1903) er mest kjent
for sine nasjonalromantiske landskapsmalerier, som "Brudeferden
i Hardanger". Bildet - et av landets absolutte kunstikoner
- malte han sammen med Adolph Tidemand, samme mann som anbefalte
den unge Erik Werenskiold å bli maler. Egentlig skulle
Betzy Anker, datter av kommandant Erik Anker, og Hans Gude
feiret bryllup på Kongsvinger Festning, men dette ble
aldri noe av. Betzy tilbrakte derimot flere somre på
festningen. Hans Gudes bror Julius var distriktslege på
Kongsvinger, og Gude var på besøk her da broren
ble syk og døde i 1887.
Møte på
festningen
Rolf Jacobsen og Hans Børli - to av våre fremste
forfattere i etterkrigstiden - møttes på Kongsvinger
Festning i mai 1945. Det var ikke det første gang de
to kjempene traff hverandre, selv om dette møtet neppe
var hjertelig. Jacobsen hadde i løpet av krigen vært
fødselshjelperen for dikteren Børli, men nå
satt han internert for landssvik.
|
Rolf Jacobsen (1907-1994) debuterte
med "Jord og Jern" i 1933. To år senere
kom "Vrimmel". Etter krigen ble han dømt
til 460 dagers tvangsarbeid. Etter endt soning var det
ikke enkelt å få jobb for en tidligere NS-sympatisør,
og i 1949 begynte Jacobsen i en bokhandel på Hamar.
To år senere kom hans tredje diktsamling, "Fjerntog",
før det store gjennombruddet kom med "Hemmelig
liv" i 1954.
Akkurat som med Knut Hamsun skulle det gå mange
år etter krigen før Jacobsen igjen ble
hentet inn i det gode selskap. Dikteren ble nominert
til Nordisk Råds litteraturpris for "Nattåpent"
i 1986. I dag er han oversatt til over 20 språk
og regnes som en av Norges største lyrikere.
Hans Børli (1918-1989)
levde hele sitt liv i Eidskog kommune. Oppveksten var
i små kår, men han likte bøker og
utmerket seg på skolen. Han debuterte med "Tyrielden"
i 1945, og ble som Jacobsen innstilt til Nordisk Råds
litteraturpris, i tillegg til alle utmerkelsene han
mottok opp gjennom årene. Børli var skogsarbeider
av yrke, og hentet inspirasjon fra skogen, men også
fra alt annet han hørte, opplevde og så.
Børli fikk krigspensjon for grenselosvirksomheten
under 2. verdenskrig. I tillegg til lyrikk skrev han
romaner, noveller og sanger. Mest kjent er nok "Der
skulle vi ha vøri, Kal", som var en gjenganger
på Ønskekonserten i NRK på 50-tallet.
|
|

Vaktpersonell på Kongsvinger
festning sommeren 1945. Fra venstre foran: Trygve
Brandval, Einar Hynden, Odd Bratlie, Rolf Engen
og Per Bratlie. Bak fra venstre: John Moe, Hans
Børlie, Mentz Langbråten, Ivar Bråten
og Ragnar Holt.
|
|
|